.___.

Jaja... Nå er det nøyaktig ett år siden Regine Stokke døde av kreft, så jeg har tent et lite lys, som jeg har ved siden av meg på bordet. Jeg syns det er så urettferdig... Alt det med kreft og sykdom liksom... Det rammer tilfeldige uskyldige mennesker og tar fra dem livet. Hva har de gjort for å fortjene det? Ingenting! Den dagen de finner en kur for kreft skal jeg juble! Jeg er så lei av at slike ting skjer. Det er liksom ikke noe vits med det, det bare ødelegger, og det er trist. Hadde dette skjedd med noen jeg faktisk kjente, vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Jeg hadde visst hva som hadde kommet til å skje, den personen hadde kommet til å dødd. Jeg har nok med at de blir lei seg, og jeg kan sitte å grine liksom. Jeg takler ikke at noe skjer vennene mine, så jeg vet ikke... Jeg hadde vel dødd selv. Om ikke selvmord, hadde jeg dødd på innsiden. Jeg hadde rett og slett ikke taklet det. Så jeg vil si en ting i dette innlegget som jeg kanskje ikke sier til folk alt for ofte:

Jeg er kjempe glad i dere alle sammen, og jeg vil ikke miste dere uansett hva. Og hadde dere ikke vært der for meg når jeg var deppa eller hadde det vanskelig, hadde jeg ikke vært den jeg er i dag. Så tusen takk, kjempeglad i dere.<3