Jeg er en dust.

I dag, når jeg og mamma spiste middag, så så jeg en katt på tv'n. En katt. En grå, liten katt med store, grønne øyne. Og det fikk meg til å tenke på den katten jeg hadde en gang i tiden.
Fy faen, så fælt jeg savner henne. Jeg angrer på at jeg ikke brukte mer tid med henne og ikke behandlet henne bedre. Jeg var nok ikke verdens beste eier, og jeg angrer så fælt. Siden hun kunne skade seg og rive ned ting fra hyller på rommet mitt, så fikk hun ikke komme inn. Og hver gang hun kom inn, fikk hun kjeft og ble kasta ut.
Det er først nå jeg legger merke til at jeg virkelig savner henne. Godpia mi, Kasjmir. Jeg skulle vært snillere med deg når jeg hadde sjansen. Skulle ønske du kunne komme tilbake en dag. Savner deg så fælt at det er sykt.

Savner deg pusen min